Jeg er så lei alle matanbefalingene dagspressen kommer med hvor de prøver å fortelle oss om sunn mat, mat man går ned i vekt av, mat som forhindrer sykdom osv. gjerne da i samarbeid med en ernæringsfysiolog eller andre. Det som går igjen i disse artiklene er at man skal begrense inntak av mettet fett (altså fett man får gjennom å spise dyr), og at det er et vedtatt faktum at dersom man spiser mer kilo-calorier enn man bruker går man opp i vekt, og dersom man spiser mindre kilo-calorier enn man bruker går man ned i vekt, og dermed også underlagt at man derfor må trene for å gå ned i vekt.
Vel… Dette stemmer altså ikke, og jeg skal herved ta for meg en del myter og fakta rundt mat og vekt. La oss begynne med mettet fett:
Fakta og myter om mettet fett:
1. Mettet fett er farlig for helsen.
Dette er i beste fall en myte, i verste fall en direkte løgn. Dette er en oppfattelse som ble diktet opp av forskeren dr. Ancel Keys på 50 tallet. Man så i pasienter som hadde hjertesykdommer at kolesterolnivået var høyere enn hos gjennomsnittspersonen, og man mistenkte derfor at kolesterol var årsaken til hjertesykdom. Ut fra dette hadde dr. Ancel Keys en hypothese om at mettet fett økte kolesterolet i kroppen og at man dermed utviklet hjertesykdommer over tid. Dette underbygget han med observasjonsstudie om inntak av mettet fett og utvikling av sykdommer i forskjellige land, hvorpå han konkluderte med at mettet fett økte kolesterol som så gav hjertesykdommer. Problemet med denne studien var bare det at han unlot å ta med data fra land hvor tallene ikke understøttet hans hypothese (bla. fra norge). Dette var et bevisst valg fra hans side, men likevel er dette blitt hengende igjen som “fakta”, selv om studien nå anses for å være verdiløs.
Kolesterol er et av de viktigste byggesteinene i kroppen. Dine celler er bygget av kolesterol. Kroppen lager kolesterol når den trenger, til reparasjon av celler og for å lage nye celler. Det finnes ikke en studie som viser at kolesterol er årsaken til hjertesykdommer, og det å beskylde kolesterolet er som å gi sykebilen skylden for bilulykken de har kommet til for å hente skadede fra. Allikevel er det viktig å understreke at et høyt kolesterolinnhold i kroppen tyder på at noe er galt og at man kan ha blodpropp eller insnevrede blodårer (som ikke er forårsaket av kolesterol) på samme måte som når du i trafikken ser en sykebil i utrykkning, vet du at noe alvorlig kan ha skjedd lenger fremme i trafikken.
Mettet fett øker kolesterolen i kroppen din med opp til 15%, men kroppen vet også hvor mye kolesterol den har behov for så den reelle økningen i en sunn kropp vil være minimal, fordi kroppen da altså produsererer mindre kolesterol.
Kilder:
Dr. Uffe Ravnskov, Dr. Tom Cowan, Dr. Natasha Cambell-McBride, Gary Tabues – Good calories, Bad calories, Dr. Mary Enig.
2. Men mettet fett er ikke vår naturlige kost
Dette er en myte. Vår naturlige kost består av å spise kjøtt, fett og innvoller fra dyr sammen med små mengder nøtter og grønnsaker. Både frukt, nøtter og grønnsaker er sesongbetonte, og har ikke vært vår viktigste kilde til energi. Ser man på folkegrupper, som lever slik vi alle gjorde før menneskene startet med dyrking av jord, som f.eks masaiene i kenya og innuittene på Grønland spiser de nesten utelukkende mettet fett, men hjerte- og livsstilsykdommer er nesten ikke å oppdrive. Derimot i vegetarianske folkegrupper i India eller Bantu i Afrika har en relativt høy forekomst av hjertesykdommer.
Kilder:
“Out of Africa: What dr. Price, dr. Burkitt discovered in their studies of sub-saharan tribes”, Gary Taubes – Good calories, Bad Calories, Traditional Diets.
3. Frukt og grønnsaker er bra for deg.
Både ja og nei. All mat som inneholder karbohydrater vil øke blodsukkeret ditt. Dette fører til at kroppen produserer insulin for å håndtere sukkeret og gjøre det mulig for kroppen å benytte det som energi. Problemet med insulin er at dette hormonet når det skilles ut i blodomløpet, også er ansvarlig for å starte fettlagring. Det er på denne måten bjørnen legger på seg før vinteren. Han spiser mye laks og annet kjøtt i tillegg til store mengder blåbær. Allikevel er det bra med moderate mengder grønnsaker hver dag.
Kilder:
Gary Taubes – Good calories, Bad Calories (The role of insulin), How stuff works (insulin), Wikipedia (insulin), NY Times (What if it’s all been a big fat lie)
4. Fiber og korn er bra for oss
Hvordan ernæringsforskere kan komme med noe slikt sludder kommer jeg nok aldri til å skjønne. Korn har vi spist i ca. 10.000 år. Før det var det umulig for menneske å innta dette i noen mengde som gjorde at det var noe som kunne gi oss energi. For 10.000 år siden begynte man å dyrke mark, og det var først da man kunne produsere korn i mengder som gav mennesket mulighet til å spise dette for energi, og iløpet av de 10.000 årene frem til i dag, har de dyrket frem korn som er helt annerledes enn det man begynte med for 10.000 år siden. Uansett er korn og kornprodukter noe naturen aldri hadde tenkt som mat for oss mennesker – dette gjelder alle typer korn. Hvordan noen da kan påstå at dette er bra for oss forstår ikke jeg, men en ting er sikkert – hvetemel er omtrent like sunt for oss som raffinert sukker, de andre kornsortene er heller ikke spesielt mye bedre.
Når det så er snakk om fiber har “ekspertene” litt rett – men bare dersom vi spiser slik de vil. Altså fiber forhindrer at kroppen tar opp karbohydratene fra kornprodukter for raskt. Men det avhenger jo av at man faktisk spiser store mengder karbohydrater. En annen egenskap fiber har er at man går ofte på toalettet. Dersom dette ansees som nyttig tidsfordriv, er det bare å spise så mye fiber du vil.
Kilder:
Gary Taubes – Good calories, Bad Calories (Fiber), Thomas Cowan (About IBS)
5. Enumettet fett er bedre enn mettet fett
Denne påstanden tar utgangspunkt i at mettet fett er farlig, noe det ikke finnes bevis for, så den påstanden faller på det grunnlaget. I tillegg om man ser tilbake på vår naturlige kost, sier det seg selv at vi i vår utvikling ikke satt å presset oliven eller andre kilder til enumetted fett.
Kalorier, proteiner, trening og fedme.
1. Dersom man spiser mer kcal enn kroppen trenger blir man fet.
Dette er også en myte. For det første er kcal en helt idiotisk måte å måle energi i mat på. Altså kcal (kilo calori) er energien det trengs for å varme 1 kilo vann 1 grad. Altså, her snakker vi om å brenne (ild) for å øke temperaturen på vann. Sist jeg sjekket hadde ikke jeg et bål i magen min. Videre er det slik at det er hormoner i kroppen (insulin) som styrer om kroppen skal legge på seg eller ikke. Dersom man holder seg unna mat som stimulerer til frigjørelse av insulin vil man ikke legge på seg, og kroppen vil forbrenne både fra ditt opplagrede fett og det fett du inntar.
Kilder:
Wikipedia (Calorie), How stuff works (insulin), Wikipedia (insulin), NY Times (What if it’s all been a big fat lie)
2. Man blir slank og mett av å spise mye proteiner.
Man skal alltid sørge for å få rett mengde proteiner. Dette er byggestener kroppen behøver, men ved for høyt inntak av proteiner omdannes disse til sukker, som igjen stimulerer til frigivelse av insulin, som så stimulerer til fettlagring. Om man blir mett av mye proteiner har jeg ikke så fryktelig mye erfaring med, og har heller ikke funnet noen studie som beviser dette, men i lys av hva overkonsum av proteiner gjør med insulinnivået bør man nok legge dette til et normalt nivå. Selvfølgelig, er du en kroppsbygger som ønsker å bygge muskler, så må du øke inntaket av proteiner, men det omfattes ikke i denne blogposten.
Kilder:
Wikipedia (Protein in nutrition)
3. Man blir slank av å trene
Nja. Trening i moderate mengder på en sikker måte er godt for deg, det er det ingen tvil om, men du blir ikke slank av å trene. Det som skjer når man trener blir man sulten, og da spiser man mer. Dersom man så spiser mer av kost som øker blodsukkeret, vil man legge på seg. Det finnes ingen studie som over lang tid på noen måte kan bevise at trening alene har noen særlig innvirkning på vekt uten at man også legger totalt om kostholdet. Det finnes derimot en mengde observasjonsstudier som sier at de somtrener er tynnere enn de som ikke trener, men det er nok heller fordi de som er overvektige finner det svært ubehagelig å trene.
Kilder:
Time Magazine (Why Exercise Won’t Make you Thin), Gary Taubes – Good calories, Bad Calories.
4. Kroppen trenger karbohydrater når man trener både for restitusjon og utvikling av muskulatur.
Dette er nesten rett, men det betyr ikke at det er helt rett. Det er riktig at kroppen trenger karbohydrater for å restituere muskler og bygge større og sterkere muskler, men det er likevel slik at dette kan konverteres fra proteiner i kroppen, som også skrevet i punkt 2. Igjen for kroppsbyggere som trenger et svært raskt resultat, er det sikkert best å høre på de som har gjort dette før. For oss andre så fungerer det helt fint å trene uten å lesse i oss karbohydrater. Jonas Colting, en suksessfull, svensk triatlonutøver sverger til lavt karbohydrat inntak, høy fett inntak, og tilstrekkelig protein inntak. Hva andre utøvere gjør er opp til dem, men mye karbohydrater i kosten er ikke nødvendig for å kunne trene.
Kilder:
Wikipedia (Protein in nutrition), Annika Dahlquist (Jonas Colting om kosten).
Det var det for denne gang, og jeg kommer til å skrive mer etterhvert som kostråd fra “eksperter” irritererer meg, så for de som er interesserte er det bare å følge med. Jeg antar at min neste post vil omhandle programmet “Rett Diett” på FEM, eller kansje “Du er hva du spiser” på TV3. Vi får se.
Kilder:
Gary Taubs – Good Calories, Bad Calories
kostdoktoren.se
Weston A. Price Foundation
Dr. Mary G. Enig
Dr. Michael R. Eades
Jeg har nå oppdatert bloggen min med kilder for hver påstand.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Iløpet av de siste 30 årene har mantraet om mindre fett og mindre fett i maten blitt banket inn i skallene våre fra ernæringsfysiologer og andre kostholds eksperter, vi har likevell blit feitere og feitere. Hva med å ta et innblikk i våre naboer, svenskens utvikling i disse 30 årene?
