Nøkkelen til et sunnere matvalg.

av matfett in august 26, 2009
Kategorier Kosthold

Stikkord:, , ,
Kjære helseminister, venligst hold kjemisk fremstilt mat borte fra butikkhyllene

Kjære helseminister, venligst hold kjemisk fremstilt mat borte fra butikkhyllene

Jeg er så glad for at vi har nøkkelhullprodukter i norge. Det som er fint med det, er at man uten å tenke hvertfall vet hvilke matvarer man skal holde seg borte fra, nemlig de som er nøkkelhullmerket. Nå skal jeg bare understreke en ting før jeg fortsetter, det finnes selfølgelig mange bra produkter som desverre har blitt nøkkelhullmerket, slik som fet fisk og andre naturlige produkter (dette inbefatter ikke oppdrettsfisk).

Helseministeren har akkurat vært i en artikkel om nye produkter og nøkkelhullmerkingen, ett av disse produktene er altså flytende margarin. Hva er margarin? Jo i utgangspunktet er margarin opprinnelig et raffinert produkt av slakteriavfall. Det ble laget av smult og talg fra slakteriene – ikke noe problem i utgangspunktet. Så ble smult og talg skiftet ut med fiskefett – ikke noe problem der heller, før man plutselig via kjemi klarte å bruke plantefett. Man brukte da hydrogenering som er en kjemisk modifikasjon av fettsyrene i planteoljen, slik at disse holder fast form i romtemperatur. Problemet er bare det at hydrogenering modifiserer fettsyrene og man får noe som heter transfett, som er langt fra sunt.

Nå har jeg prøvd å finne mer informasjon om flytende margarin og om dette i såfall er hydrogenert, men jeg er rimelig sikker på at det uansett er en kjemisk prosess inblandet i dette, og jeg er ganske sikker på at dette ikke er sunt. Jeg vil prøve å finne ut mer om dette – men en huskerregel er: Dersom det må en industriell kjemisk prosess til for å få matvaren spisende, er matvaren mest sansynlig ikke verd å spise.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det svenske fedmeparadokset.

av matfett in august 26, 2009
Kategorier Uncategorized

Iløpet av de siste 30 årene har mantraet om mindre fett og mindre fett i maten blitt banket inn i skallene våre fra ernæringsfysiologer og andre kostholds eksperter, vi har likevell blit feitere og feitere. Hva med å ta et innblikk i våre naboer, svenskens utvikling i disse 30 årene?

Svenskenes økning i vekt begynte i 1990, og spesiellt utsatt var unge jenter (16-24) og høyt utdannede kvinner (16-44). Før 1990 hadde de ikke en slik økning, i motsetning til menn som over 80-tallet hadde en svak økning i vekt, og det ligger noe interessant i dette. Vårt vestlige samfunn har i lengre tider vært svært opptatt av utseende – og da spesielt er sant for kvinner. Vi menn har lagt press på kvinner om at de skal se slik og slik ut, og gjennom media har kvinner blitt nesten sykelig opptatt av utseende (dette er ingen kritikk av jenter – mer en kritikk av oss menn og media).  Det viser seg at kvinner følger kostrådene bedre enn menn, og spiser mye mindre fett og er “flinkere” med grønnsaker, salater og frukt enn det vi menn er. Så la oss ta en titt på utviklingen:

//www.fetmaparadoxen.se/).

Fig1. Utviklingen i overvektige kvinner og menn 16-84 år (bildet er hentet fra http://www.fetmaparadoxen.se/).

Så hva er det som er interessant her – dette viser jo at menn har hatt større prosentandel økning enn kvinner? Dette er korrekt, om man ser på statistikken under ett, men man må huske på at fra 1980 til 1990 hadde ikke kvinner noen registrert økning i gjennomsnittsvekt.

Det har seg nemlig slik at i følge Statistiska centralbyrån (SCB) hadde kvinner i aldereren 16-25 år den største økningen i vekt blant alle grupperingene. I en kommentar fra 2002 noterte SCB at den høyeste vektøkningen kunne finnes hos høyt utdannede kvinner i alderen 16-44 år.

Så kvinnene – de som var mest opptatt av vekt, de som gjorde mest innsats for å leve etter kostanbefalingene, de som var høyest utdannet og leste mest om hvordan de skulle spise, var de som økte mest i vekt. Det er sannelig ikke jentene sin feil hvertfall.

Albert Einstein sa følgende: “Galskap: Det å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat”. Vi har nå vært del av et gigantisk mateksperiment i 20 år, som helt klart har slått feil. Er det på tide å revurdere?

Men vent sier du, det er jo slik at før i tiden hadde man mer fysisk arbeid, ikke tilgang til bil og lignende så da forbrant man mer. Tja, det gjaldt kansje på 50-60 tallet, ikke 80 tallet og 90 tallet. Men for å tilfredstille de som argumenterer for dette. 2 ting, les min post om myter, og les gjennom fedmeparadoxen.se.

Videre er god lesning kostdoktoren.se, Annika Dahlquists Blogg og Dr. Weston A. Price Foundation. Desverre er det stor manko på bra norske sider.

Jeg har tatt for meg svenskene i denne omgang, fordi deres data ligger lett tilgjengelig på nett. Jeg håper å kunne få tid til å gjøre det samme med data for oss normenn.

Data og figur hentet fra fedmeparadoxen.se.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En digresjon: Sunn vs. I god form.

av matfett in august 26, 2009
Kategorier Kosthold

Stikkord:, , , , ,

Jeg finner det interessant at man i dagens samfunn ofte sidestiller det å være frisk med det å være i god form. Det har nesten blitt som et mantra at dersom man er slank og muskuløs er man automatisk sunn og frisk. Er det egentlig slik det er? Vel, nei. For å se nærmere på dette må man først definere hva frisk er, og hva det å være i god form er. For min egen del definerer jeg det å være frisk som at alle kroppens komponenter fungerer og at man ikke har sykdom, mens det å være i god form er evnen til å utføre utmattende fysisk arbeid over tid. Kansje innlysende det, men hvorfor er det da slik at vi tenker “han/hun ser virkelig sunn og frisk ut” når vi ser en person som er muskuløs og tynn?

I god form? Ja. Frisk og Sunn? Hmmmm?

I god form? Ja. Frisk og Sunn? Hmmmm?

For å komme med et eksempel. Jim Fixx som i en alder av 35 og 110 kilo begynte å løpe og etter 10 år hadde gått ned 30 kilo. Han gav ut bøker om jogging og ble ansett som en guru innenfor løping. Han løp flere maraton og på de 10 årene hadde han løpt 59.000 km. Han fortsatte i flere år til, hvor han jogget 80 til 100 km hver uke. Han var hvertfall i god form, men var han sunn og frisk? De fleste antok det, helt til han en dag 1984 falt om etter en joggetur og døde av hjertestopp. Alder 52.

Så har vi Sir Winston Churchill, som både var svært overvektig, røkte og drakk med begge hender. Alle er enige i at han ikke var i god form, men Winston Churchill ble 90 år gammel. På tross av at kroppen hans sånn sett var i elendig forfatning, må man vel kunne si at han var frisk i svært mange av årene før hans død.  Levde Churchill sunt? Nei, det er det ingen tvil om, men kroppen hans fungerter etter hensikten.

Så hva er det jeg vil frem til? Vel, mange av oss har i dag et litt skrudd bilde av hva som er sunt og friskt. Dette setter et sterkt fokus på utseende, og jeg er ingen untak fra å tenke slik selv, men er knallstramme kropper sunne og friske? Ikke nødvendigvis, og faktisk er en moderat mengde fett på kroppen sunnere enn det å ha sixpack og sprettrumpe. Studier viser at de som ligger på en BMI på 25-30 lever lengre enn andre (altså enn de som er normal-, under- og sterkt overvektige). Samtidig viser studier at overvektige (altså BMI 25-30) har større sjanse for å overleve operasjoner enn de andre grupperingene. Nå er jeg ingen stor fan av BMI for å måle overvekt, men jeg finner alikevel studiene interssante. Er det kansje slik at vi fra naturens side er ment til å være det vi i dag vill kalle overvektige? Er kansje de som er i denne kategorien (altså BMI 25-30) de som egentlig er normale, og alle andre abnormale?

Link til artikler om dette på google

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er så lei…

av matfett in august 24, 2009
Kategorier Kosthold

Stikkord:, , , , , ,

Jeg er så lei alle matanbefalingene dagspressen kommer med hvor de prøver å fortelle oss om sunn mat, mat man går ned i vekt av, mat som forhindrer sykdom osv. gjerne da i samarbeid med en ernæringsfysiolog eller andre. Det som går igjen i disse artiklene er at man skal begrense inntak av mettet fett (altså fett man får gjennom å spise dyr), og at det er et vedtatt faktum at dersom man spiser mer kilo-calorier enn man bruker går man opp i vekt, og dersom man spiser mindre kilo-calorier enn man bruker går man ned i vekt, og dermed også underlagt at man derfor må trene for å gå ned i vekt.

Vel… Dette stemmer altså ikke, og jeg skal herved ta for meg en del myter og fakta rundt mat og vekt. La oss begynne med mettet fett:

Fakta og myter om mettet fett:

1. Mettet fett er farlig for helsen.

Dette er i beste fall en myte, i verste fall en direkte løgn. Dette er en oppfattelse som ble diktet opp av forskeren dr. Ancel Keys på 50 tallet. Man så i pasienter som hadde hjertesykdommer at kolesterolnivået var høyere enn hos gjennomsnittspersonen, og man mistenkte derfor at kolesterol var årsaken til hjertesykdom. Ut fra dette hadde dr. Ancel Keys en hypothese om at mettet fett økte kolesterolet i kroppen og at man dermed utviklet hjertesykdommer over tid. Dette underbygget han med observasjonsstudie om inntak av mettet fett og utvikling av sykdommer i forskjellige land, hvorpå han konkluderte med at mettet fett økte kolesterol som så gav hjertesykdommer. Problemet med denne studien var bare det at han unlot å ta med data fra land hvor tallene ikke understøttet hans hypothese (bla. fra norge). Dette var et bevisst valg fra hans side, men likevel er dette blitt hengende igjen som “fakta”, selv om studien nå anses for å være verdiløs.

Kolesterol er et av de viktigste byggesteinene i kroppen. Dine celler er bygget av kolesterol. Kroppen lager kolesterol når den trenger, til reparasjon av celler og for å lage nye celler. Det finnes ikke en studie som viser at kolesterol er årsaken til hjertesykdommer, og det å beskylde kolesterolet er som å gi sykebilen skylden for bilulykken de har kommet til for å hente skadede fra. Allikevel er det viktig å understreke at et høyt kolesterolinnhold i kroppen tyder på at noe er galt og at man kan ha blodpropp eller insnevrede blodårer (som ikke er forårsaket av kolesterol) på samme måte som når du i trafikken ser en sykebil i utrykkning, vet du at noe alvorlig kan ha skjedd lenger fremme i trafikken.

Mettet fett øker kolesterolen i kroppen din med opp til 15%, men kroppen vet også hvor mye kolesterol den har behov for så den reelle økningen i en sunn kropp vil være minimal, fordi kroppen da altså produsererer mindre kolesterol.

Kilder:

Dr. Uffe Ravnskov, Dr. Tom Cowan, Dr. Natasha Cambell-McBride, Gary Tabues – Good calories, Bad calories, Dr. Mary Enig.

2. Men mettet fett er ikke vår naturlige kost

Dette er en myte. Vår naturlige kost består av å spise kjøtt, fett og innvoller fra dyr sammen med små mengder nøtter og grønnsaker. Både frukt, nøtter og grønnsaker er sesongbetonte, og har ikke vært vår viktigste kilde til energi. Ser man på folkegrupper, som lever slik vi alle gjorde før menneskene startet med dyrking av jord, som f.eks masaiene i kenya og innuittene på Grønland spiser de nesten utelukkende mettet fett, men hjerte- og livsstilsykdommer er nesten ikke å oppdrive. Derimot i vegetarianske folkegrupper i India eller Bantu i Afrika har en relativt høy forekomst av hjertesykdommer.

Kilder:

“Out of Africa: What dr. Price, dr. Burkitt discovered in their studies of sub-saharan tribes”, Gary Taubes – Good calories, Bad Calories, Traditional Diets.

3. Frukt og grønnsaker er bra for deg.

Både ja og nei. All mat som inneholder karbohydrater vil øke blodsukkeret ditt. Dette fører til at kroppen produserer insulin for å håndtere sukkeret og gjøre det mulig for kroppen å benytte det som energi. Problemet med insulin er at dette hormonet når det skilles ut i blodomløpet, også er ansvarlig for å starte fettlagring. Det er på denne måten bjørnen legger på seg før vinteren. Han spiser mye laks og annet kjøtt i tillegg til store mengder blåbær. Allikevel er det bra med moderate mengder grønnsaker hver dag.

Kilder:

Gary Taubes – Good calories, Bad Calories (The role of insulin),  How stuff works (insulin), Wikipedia (insulin),  NY Times (What if it’s all been a big fat lie)

4. Fiber og korn er bra for oss

Hvordan ernæringsforskere kan komme med noe slikt sludder kommer jeg nok aldri til å skjønne. Korn har vi spist i ca. 10.000 år. Før det var det umulig for menneske å innta dette i noen mengde som gjorde at det var noe som kunne gi oss energi. For 10.000 år siden begynte man å dyrke mark, og det var først da man kunne produsere korn i mengder som gav mennesket mulighet til å spise dette for energi, og iløpet av de 10.000 årene frem til i dag, har de dyrket frem korn som er helt annerledes enn det man begynte med for 10.000 år siden. Uansett er korn og kornprodukter noe naturen aldri hadde tenkt som mat for oss mennesker – dette gjelder alle typer korn. Hvordan noen da kan påstå at dette er bra for oss forstår ikke jeg, men en ting er sikkert – hvetemel er omtrent like sunt for oss som raffinert sukker, de andre kornsortene er heller ikke spesielt mye bedre.

Når det så er snakk om fiber har “ekspertene” litt rett – men bare dersom vi spiser slik de vil. Altså fiber forhindrer at kroppen tar opp karbohydratene fra kornprodukter for raskt. Men det avhenger jo av at man faktisk spiser store mengder karbohydrater. En annen egenskap fiber har er at man går ofte på toalettet. Dersom dette ansees som nyttig tidsfordriv, er det bare å spise så mye fiber du vil.

Kilder:

Gary Taubes – Good calories, Bad Calories (Fiber), Thomas Cowan (About IBS)

5. Enumettet fett er bedre enn mettet fett

Denne påstanden tar utgangspunkt i at mettet fett er farlig, noe det ikke finnes bevis for, så den påstanden faller på det grunnlaget. I tillegg om man ser tilbake på vår naturlige kost, sier det seg selv at vi i vår utvikling ikke satt å presset oliven eller andre kilder til enumetted fett.

Kalorier, proteiner, trening og fedme.

1. Dersom man spiser mer kcal enn kroppen trenger blir man fet.

Dette er også en myte. For det første er kcal en helt idiotisk måte å måle energi i mat på. Altså kcal (kilo calori) er energien det trengs for å varme 1 kilo vann 1 grad. Altså, her snakker vi om å brenne (ild) for å øke temperaturen på vann. Sist jeg sjekket hadde ikke jeg et bål i magen min.  Videre er det slik at det er hormoner i kroppen (insulin) som styrer om kroppen skal legge på seg eller ikke. Dersom man holder seg unna mat som stimulerer til frigjørelse av insulin vil man ikke legge på seg, og kroppen vil forbrenne både fra ditt opplagrede fett og det fett du inntar.

Kilder:

Wikipedia (Calorie), How stuff works (insulin), Wikipedia (insulin),  NY Times (What if it’s all been a big fat lie)

2. Man blir slank og mett av å spise mye proteiner.

Man skal alltid sørge for å få rett mengde proteiner. Dette er byggestener kroppen behøver, men ved for høyt inntak av proteiner omdannes disse til sukker, som igjen stimulerer til frigivelse av insulin, som så stimulerer til fettlagring. Om man blir mett av mye proteiner har jeg ikke så fryktelig mye erfaring med, og har heller ikke funnet noen studie som beviser dette, men i lys av hva overkonsum av proteiner gjør med insulinnivået bør man nok legge dette til et normalt nivå. Selvfølgelig, er du en kroppsbygger som ønsker å bygge muskler, så må du øke inntaket av proteiner, men det omfattes ikke i denne blogposten.

Kilder:

Wikipedia (Protein in nutrition)

3. Man blir slank av å trene

Nja. Trening i moderate mengder på en sikker måte er godt for deg, det er det ingen tvil om, men du blir ikke slank av å trene. Det som skjer når man trener blir man sulten, og da spiser man mer. Dersom man så spiser mer av kost som øker blodsukkeret, vil man legge på seg. Det finnes ingen studie som over lang tid på noen måte kan bevise at trening alene har noen særlig innvirkning på vekt uten at man også legger totalt om kostholdet. Det finnes derimot en mengde observasjonsstudier som sier at de somtrener er tynnere enn de som ikke trener, men det er nok heller fordi de som er overvektige finner det svært ubehagelig å trene.

Kilder:

Time Magazine (Why Exercise Won’t Make you Thin), Gary Taubes – Good calories, Bad Calories.

4. Kroppen trenger karbohydrater når man trener både for restitusjon og utvikling av muskulatur.

Dette er nesten rett, men det betyr ikke at det er helt rett. Det er riktig at kroppen trenger karbohydrater for å restituere muskler og bygge større og sterkere muskler, men det er likevel slik at dette kan konverteres fra proteiner i kroppen, som også skrevet i punkt 2. Igjen for kroppsbyggere som trenger et svært raskt resultat, er det sikkert best å høre på de som har gjort dette før. For oss andre så fungerer det helt fint å trene uten å lesse i oss karbohydrater. Jonas Colting, en suksessfull, svensk triatlonutøver sverger til lavt karbohydrat inntak, høy fett inntak,  og tilstrekkelig protein inntak. Hva andre utøvere gjør er opp til dem, men mye karbohydrater i kosten er ikke nødvendig for å kunne trene.

Kilder:

Wikipedia (Protein in nutrition),  Annika Dahlquist (Jonas Colting om kosten).

Det var det for denne gang, og jeg kommer til å skrive mer etterhvert som kostråd fra “eksperter” irritererer meg, så for de som er interesserte er det bare å følge med. Jeg antar at min neste post vil omhandle programmet “Rett Diett” på FEM, eller kansje “Du er hva du spiser” på TV3. Vi får se.

Kilder:

Gary Taubs – Good Calories, Bad Calories

kostdoktoren.se

Weston A. Price Foundation

Dr. Mary G. Enig

Dr. Michael R. Eades

Jeg har nå oppdatert bloggen min med kilder for hver påstand.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00